Velkommen, her kommer et pip fra Villa Kaos!

Som mange kanskje fikk med seg så gikk jeg lei den gamle bloggen min, kanskje kjørte jeg meg litt fast på en eller annen måte. Elsker jo å ta bilder, men det er en krevende hobby og med fire barn i tillegg til hus og jobb, ja så er det ikke så mange timene igjen. Noen ganger prøver jeg å være kreativ på både det ene og det andre feltet, noen ganger buklander jeg så det holder og andre ganger lander jeg med skikkelig stil.  Føler jo kanskje at den mest kreative delen av hverdagen min nå foregår på innsiden av hodeskallen, og det er jo ikke så mye å vise frem, er det vel? I allefall så er det liksom så lite kreative krumsprang og vise frem, stikk i strid med tittelen på bloggen...

Men så var det den tiden da, den evinnelige tiden, kall det gjerne tidsklemma om du vil. Den setter en stopper, den er rett og slett en festbrems hva bloggingen angår. Det heter seg at man skal leve i nuet, og er du av den optimistiske typen så utsetter du til i morgen det du kunne ha gjort i dag også;) Vel, jeg er og blir en merkelig mamma, jeg stresser i perioder så mye at  jeg rekker knapt nok annet enn å irritere meg over alt det jeg ikke får gjort. Og jeg er "garantert" helt alene her i verden om å ha det slik.... Enkelte dager skulle jeg gjerne hatt en sånn bukk som står utenfor mang en butikk, stående ved trappa inn til oss, der skulle det stått med store svarte bokstaver: du er kommet til et hjem der husmoren ikke fungrer! Bare sånn enkelt og greit en advarsel før du tryner i 20 par sko like innenfor dørstokken, ja om du i det hele tatt kommer deg over den. Det er nemlig ingen garanti. Men når sant skal sies så kan det faktisk hende at husmoren fungerer, det er bare kommunikasjonen mellom sjefen og de ansatte som ikke funker som den skal. Fire ansatte og en nestkommanderende som til tider er innom og skaper fullstendig kaos i rekkene, jo da slik går jo dagene;) 

MEN: livet er faktisk herlig!!!!!!!!!!!!! Og hva de fire ansatte gjelder, så er det helt selvforskyldt det også. Fra nå av vil nok denne bloggen handle om alt mellom himmel og jord, kanskje blir du med oss på tur, kanskje får du ta del i en verbal utblåsning, eller rett og slett nyte stillheten med minimalt med ord og bare et bilde eller to. Hvem vet, kanskje er denne monstermamma'n i ferd med å bli seg selv. Jeg håper de fleste kommer til å trives i mitt selskap og at dere kommer tilbake igjen.

Veronika